Butikker fantes ikke i området Kroken – Tønsvik. Vei var det heller ikke og lokalbåter anløp ikke Kroken, så når noe skulle kjøpes inn, måtte man ro eller seile til byen. Mennene var mye borte på arbeid, slik at det var kvinnene som måtte ro. Ofte slo de seg sammen to og to. Man kan godt forestille seg at det måtte være hardt i dårlig vær og på vinterstid. Når de først var i byen, handla de for flere uker om gangen. Det ble kjøpt inn mel i sekkevis. Noen ganger hadde de med seg fisk, egg og kjøtt som de solgte. Om høsten solgte de bær på torget, og da var ungen med.
I 1971 ble det åpnet en litt spesiell butikk i Kroken. Den besto av fem utrangerte TIRB-busser som ble satt sammen i en sirkel.. Det ble skåret åpninger i bussene slik at folk kunne gå fra buss til buss når de handlet. Butikken var som en korridor med varer langs sidene. Midt i «butikksirkelen» var det lager. Man hadde snekret golv og tak slik at det ble et lagerrom. Butikkbussen hadde alle de varer som en alminnelig dagligvarebutikk har, og den hadde vanlige åpningstider.
Butikkbussene i Kroken
Om sommeren kunne det bli svært varmt i butikken når sola skinte på vinduene. Det var ganske vanlig med en temperatur på over 40° C. Betjeningen pleide da å gå ut for å avkjøle seg en gang i blant.
Butikken var plassert på bakken ovenfor krysset mellom Anton Borchs vei og Gneisveien. Ved siden av butikkbussene stod en enkelt buss. Den ble brukt som kiosk og var åpen om kveldene.
Da det moderne Forretningssenteret ble åpnet i 1975, flyttet dagligvarebutikken dit.
Leketøy i Kroken før i tida
Foreldrene hadde sjelden råd til å kjøpe leker til barna sine. Men det var vanlig at jentene hadde dokker. Noen av disse dokken var hjemmelaga, men mange var også kjøpte. Dokken hadde som oftest kropp laga av stoff og hode av celluloid. Enkelte dokker hadde både kropp og hode av celluloid. Jentene, og noen ganger mødrene deres, laga selv klær til dokken av stoff- og garnrester. Som oftest fikk de nye dokkeklær til jul.
I fjæra lekte jentene med glassbrott. De stilte dem ut og bytta med hverandre. Større glassbrott ble til kopper og fat når de lekte hus. Både gutter og jenter samla på skjell og stein. Skjellene kunne bli til dyr på bondegården. Og spesielle skjell fikk dyrenavn. De hadde kuskjell, saueskjell, geitskjell og hesteskjell. Ja, til og med kyllingskjell.
Jentene samla også på glansbilder som de bytta med hverandre.
Guttene hadde båter som fedrene eller større gutter hadde laga. De lekte med dem i dammer og på stranda. Båtene ble bundet fast til seitrøer (en slags fiskestenger) og ført omkring. Så kunne de leke at de seilte fra sted til sted med last. Guttene laga også flåter som de selv kunne seile med. De hadde ingen biler og mekaniske leker. Sykler hadde de heller ikke før krigen, for de manglet vei.
Jentene var ganske ofte sammen med guttene og lekte, men guttene ville sjelden leke typiske jenteleker.
Skiene var et fremkomstmiddel. De ble sjelden brukt til turgåing. Av og til laget guttene seg et hopp i en bakke og hadde det moro med det.
Godteri
Sukkertøy, sjokolade eller annet snop var svært sjelden kost i det gamle Kroken. Av og til var barna med foreldrene til byen, og da hendte det at de fikk smake godteri. Det var ikke slike søtsaker som vi er vant til. Som oftest var det rosiner, litt frukt eller en kake. Det meste kjøpte barna selv for egne tiører og femører. De hadde sjelden penger så de var nøye på hva de brukte dem til. Ofte lot de være å kjøpe snop. I stedet spleiset søsken på en bok de ønsket seg. Bøker var dyre, og de hadde så få av dem.