Fødsel og barsel
Fødselen foregikk hjemme. Jordmora ble henta i byen. Det var bare kvinner med på fødselen. Den fødende skulle ligge i 14 dager. Da hadde familien ofte hushjelp for å ta seg av husmoras arbeid. Nabokonene kom på barselbesøk og de hadde med seg mat.
Babyen lå i vugge. Vogn hadde de ikke bruk for når det ikke var vei å kjøre på. Alle baby-klærne ble laget hjemme. Ungene ble «linnet» for at de ikke skulle bli hjulbeint. «Linnet» var et langt tøystykke som ble surra rundt babyen fra under armene og ned.
Barnedåp
Dåpen foregikk som oftest om sommeren, for familien måtte til byen i båt. Etterat de var ferdige i kirka var det selskap hjemme med fadderne som gjester. En familie kunne ha både to og tre dåpsbarn samtidig. Den eldste kunne være 4 – 5 år før han ble døpt. Dåpsgaven var sølvskje eller gaffel.
Konfirmasjon
Konfirmanten bodde i tre uker i byen hos slektninger mens de fikk konfirmantundervisning. Selve konfirmasjonen foregikk i Landskirka. Etterpå var det selskap hos de slektningene som konfirmanten hadde bodd hos. Da var faddere, besteforeldre, tanter og onkler invitert. Det var uvanlig å få penger i presang. I stedet fikk de smykker, ringer, salmebok, skjerf og hansker. Alle konfirmantene fikk Det Nye Testamentet i kirka. Ikke alle valgte å bli konfirmert, men da gikk de glipp av å bli kjent med ungdommer fra andre skolekretser.
Bryllup
Før veien kom, hadde bygda liten kontakt med omverdenen, men likevel ble ungdommen herfra kjent med unge fra andre steder. I slåttonna kom det fremmede jenter som rakere til bygda. Andre var hushjelper. Guttene reiste bort på fiske og bygningsarbeid. Etter folkeskolen var det noen som reiste til folkehøyskole. Dette bidro ofte til at det ble giftemål mellom ungdommer fra forskjellige steder. På den tida var det ingen som levde sammen uten å være gift.
Bryllupet ble som oftest holdt i slaktetida om høsten. Etter vielsen i kirka var det selskap hjemme. Det var vanlig med mange gjester. De som holdt bryllup lånte både bord, stoler og dekketøy hos naboene. Nabokonene hjalp også til med matlaging og servering. Etter middagen var det dans på låven eller på en platt ved naustet.
Begravelse
Det var vanlig at de gamle bodde hjemme på et kammers til de døde. Begravelsen ble også holdt hjemme. Presten kom dit og holdt andakt før den avdøde ble ført med båt (ofte en fiskebåt) til kirkegården i Tromsdalen. Begravelsen varte ofte hele dagen.
Jul
Julefeiringa var et koselig avbrekk i mørketida. Mødrene bakte julekaker. Lefser, smultringer og sandkaker var av de sortene som ble bakt. De som hadde gris, slakta den til jul. Ungene sang julesanger på skolen og søndagsskolen. Noen dro til byen og så på juleutstillinger. Juletreet ble kjøpt i byen. De brukte mest furu på den tiden. Under krigen lagde de juletre av bjørkestammer med einer til greiner. Hvert åt lagde eller kjøpte de litt ny julepynt. Ungene pynta treet julaften, og den dagen var det grøt til middag. Om kvelden ble pakkene åpna. Nisse hadde de ikke. Julegavene kunne være en spesiell kopp, fargeblyanter, ei billedbok eller fargebok. Ungene var glade bare de fikk en liten pakke.
Familien gikk ikke rundt juletreet hjemme, men det gjorde de på juletrefesten i misjonshuset. Søndagsskolen arrangerte festen, og den var høydepunktet i jula.
Påske
Man bakte til påske, men ikke så mye som til jul. Det var ikke vanlig at man la ut på lange skiturer slik man gjør i dag. Før krigen var skiene et framkomstmiddel og ikke fritidsbeskjeftigelse, men det hendte at guttene lagde hopp og jentene fikk være med.
17. mai
Det var ikke arrangement på skolen. Læreren hadde familien sin i byen og reiste dit. Hvis man ville dra til byen og være med på feiringa der, måtte man dra dagen før og ha slektninger å overnatte hos. Det kunne være vanskelig for en familie som hadde fjøsstell å ta seg av. Derfor ble det til at ungene fant på leker selv, og så fikk de ei flaske brus siden det var 17. mai.
St. Hans
Det hendte at ungene samla mose og lyng i mange dager for å få mest mulig røyk av bålet St. Hansaften. De voksne var ikke med på feiringa, så også denne dagen måtte ungene lage moroa sjøl.